Endelig kan jeg med hånden på hjertet si at oppgaven nærmer seg slutten. Jeg har nå nettopp sørget for at jeg ligger åtte ord (!) under den magiske grensen på 18 000, og har under prosessen innsett at alle som sier at 18 000 føles for lite, har så inderlig rett. Jeg trodde bare ikke jeg ville komme til den slutningen selv, med det lille sære emnet jeg har pludret med i tre måneder nå. Nå gjenstår innsending av manus til veileder i morgen, et siste møte over helga, rekvirere trykking, og så -- levering.
Skal bli skönt. Skal også bli litt rart, nå har jeg jo ikke noe prosjekt som opptar dagene lenger, men skal bli deilig å bruke dagene til andre ting enn å nistirre på min lille søte onkel reisende mac. Greit nok at den er søt og fantastisk og uvurderlig, men merker at jeg begynner å bli firkanta i øynene etter hvert. En liten mulighet for at oppgradering av linsestyrke også blir en konsekvens av denne oppgaveskrivinga. Sensuren er ikke før 25. mai, og det virker så leenge til! Kanskje like greit å la det gå litt tid, og la oppgaven stilne litt i bakhodet. Spennende blir det iallefall. Hvordan blir tre måneders arbeid evaluert? Hmm.
Viktige stikkord for oppgaveskrivingsperioden er følgende; en sær interesse for et sært emne, pilates- og yogatimer, store mengder nypete og Kaffebrenneriets Dagens kaffe, kort avstand til treningsstudio for å sykle av meg eventuell oppstått frustrasjon, klesvask
(jeg føler meg så effektiv), en del jobbing i fengselet(man kan gjøre mye på en nattevakt) og 5 om dagen. Tror det er en ganske riktig oppsummering av perioden.
En periode som jeg er klar for å legge bak meg, og tenke tilbake på som morsom og lærerik - selv om ikke dèt var det første jeg tenkte på hver dag jeg satte med ned for å lese en ny artikkel eller oversette tyske domsavsnitt til norsk. Men resultatet har forhåpentligvis blitt brukbart. Det får mine to sensorer bedømme.
Siden sist har også Pål fylt 60 år, noe som ble behørig feiret lørdag 29. mars i nydelige selskapslokaler, med morsomme taler, stemningsfull musikk og nydelig mat. Det var utrolig hyggelig, takk for at jeg fikk være med og feire.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar