Egentlig har jeg prinsipielt ingen problemer med å være syk eller redusert, og gidder ikke bruke tid og krefter på å klage på det, med mindre jeg skulle være så satt tilbake at jeg trenger hjelp til basale ting. Å være kraftig forkjølet er et av livets små onder som man må leve gjennom fra tid til annen, og å klage over det er unødvendig, irrasjonelt og tar krefter fra det man bør bruke dem på, nemlig å bli frisk.
Det som imidlertid slår meg som det kjedeligste ved å være syk, er nettopp det; det er kjedelig. Man er henvist til sofaen/TV`en, DVD-spilleren, bøker, snørrkluter og glass med vann. Man føler seg svak og ubrukelig, og vakler dersom man må stå opp for å gå på do. Man får ikke gjort noe fornuftig! Og jeg skjønner at det virker en smule selvmotsigende i forhold til forrige avsnitt, men det bare er sånn. Den praktiske siden av meg tenker at nå har jeg en hel dag som ikke må brukes på jobb/trening/andre fornuftige ting, så jeg må få gjort noe av det andre som ligger på vent. Broderiet, lesing, hente pakke på postkontoret, sånne små ting som må gjøres, men som jeg aldri ”har tid til”. Og nå har jeg tid, men jeg kan ikke. Kroppen VIL bare ligge i sofaen og samle krefter til jobben, som jeg sannsynligvis må tilbake til i morgen, hvis det i det hele tatt skal være mulig å ta igjen det tapte før helgen kommer. Men det er kanskje greit at vi er skapt sånn; er vi syke, må vi bare være det. Og vente på å bli friske igjen. Selv om det er gørr kjedelig. Og inneholder mange andre versjoner av gørr.
Så da kan jeg gjøre slike ting som ikke krever mye krefter, som for eksempel å oppdatere bloggen. Flere små hint har funnet veien til mitt øre om at det er på tide. Det kan jeg for så vidt være enig i, da jeg tittet på den ista og så at den siste bloggen hovedsaklig handlet om det dårlige været på 17.mai. Så da kan jeg jo her prøve å oppsummere sommeren 2008.
Som de fleste sikkert har fått med seg, har ikke jeg hatt sommerferie i den forstand at jeg har hatt flere uker fri i strekk til å nyte sommeren. Nei, jeg har prøvd å få skvist inn mest mulig i de helgene jeg har hatt til disposisjon, og synes at jeg har lykkes ganske ok. Dette har blant annet inkludert to turer til Faratangen, en tidlig på sommeren og en ganske sent. Den siste inkluderte strålende sommervær, 30+ grader og båttur i fjorden. Nydelig. Og jeg klarte å jukse til meg litt etterlengtet tan.
For å redde TV-signalene som brakte fotball-EM, måtte det litt jobbing til..
Nydelig sommerutsikt mot Kråkerøy
Vikerkilen
Puslespillet som dessverre ikke ble ferdig..
25. juni fikk jeg mitt vitnemål som ferdigutdannet Master i rettsvitenskap, med en A på masteroppgaven som en fin avslutning. Mamma og pappa kom nedover på en lynvisitt den 24. juni, og dro igjen den 26. Men det ble svært effektive 48 timer. På formiddagen på onsdagen fikk de en grundig omvisning på UF, noe jeg tror roet en urolig mors hjerte med tanke på at yngstedatteren har en noe ukonvensjonell arbeidsplass. Det var moro for meg også, og jeg ble litt mer kjent med mine ferske arbeidsomgivelser.
Middag og Oslos største porsjon av jordbær og kaffe på Kaffistova
På vei inn til en svært grundig omvisning på jobben
Seremonien var veldig fin og høytidelig som seg hør og bør, innledet av Corpsus Juris, med taler og musikalske innslag og til slutt utdeling av vitnemålet.
På Universitetsplassen før seremonien
Etterpå var det selvfølgelig obligatorisk posering med vitnemålet i hånda.
Fersk kandidat med foreldre
Etter at det hele var over, var det duket for middag hjemme hos Tone og Pål på Tåsen. Flere var spente, ettersom de ikke hadde møtt mamma og pappa tidligere. Men det gikk fint, middagen var nydelig og vi hadde en koselig kveld. Takk for besøket!
Neste store begivenhet startet 8.juli, da mamma ringte meg på jobben med beskjed om at Kari Marthe hadde blitt rushet inn til sykehuset på natta, og fødselen var i gang! Stor ståhei, og jeg hastebestemte at langhelga som lå foran meg ble prioritert til trøndelagsbesøk fremfor hyttebesøk. Så jeg tok nattbussen natt til fredag, og fikk dratt inn til sykehuset og besøke mitt ferske tantebarn på lørdagen sammen med Nils Johan. Det var en helt spesiell opplevelse. Lille Emilie, 2345 g, og ikke halvmeteren stor (fotsålen var like liten som lillefingeren min) sjarmerte alle rett i senk. Selv om hun hadde det litt travelt med å komme til verden, seks uker for å være nøyaktig, var hun like perfekt som ethvert annet barn som kommer til verden. Selvfølgelig. Tante og onkel måtte lete litt for å finne små nok klær i gave, men fant til slutt noe som var den lille verdig. Det skal nevnes at hun etter tre-fire uker fikk dra hjem, alt går fint og hun var nylig på seksukerskontroll på sin egen opprinnelige termindato(!). Med glupsk appetitt og godt sovehjerte lover dette bra for de ferske foreldrene. Jeg gleder meg til neste gang jeg kan komme på besøk, det er iallfall sikkert. Og det var ikke bare på menneskefronten det spratt ut nye verdensborgere - Iris, vår 13 år gamle huskatt som alle antok var steril, beviste det motsatte for 2. gang på tre måneder, og produserte to små lodne nøster. For ordens skyld, hun er nå tilbake på p-pillene.
Mons, den ene halvparten av Iris´ forrige babyboom.
Nybakt mamma beundrer gaven fra tante og onkel
Nybakt pappa beundrer den ferske verdensborgeren
Tid for matings!
Neste post på programmet var tur til Høvringen fjellstue helga 18.-20. juli, som en feiring av Hildbjørgs 50-årsdag. Været (og kneet mitt) var ikke helt på vår side, men fikk da til en fin dagstur i nydelige omgivelser. Bursdagskake og middag på høyfjellshotellet på lørdagskvelden var høydepunkter for feiringen.
Hytta vi bodde på, kjempefin og koselig.
Bursdagskake
Nistepakkespising på Smuksjøseter
Middag på høyfjellshotellet lørdag kveld
Av andre ting verdt å nevnes fra sommeren kan nevnes Øya-festivalen, hvor jeg i år som i fjor stilte i billettbua sammen med flere kjente, always a pleasure. Og jeg og Hanna fikk med oss et par gode konserter, blant annet N.E.R.D., som var et av høydepunktene.
Hanna klar for dyst i billettbua på Youngstorget
Meg og Hanna på N.E.R.D. - konsert
Og så har Siri flyttet sørover, nærmere bestemt til Kongsberg, for å studere optikk. Jeg er sjeleglad over å ha henne så mye nærmere, men det blir rart når jeg nå drar hjem i helgene at hun ikke er der lenger. Men på den lyse siden kommer jeg nok til å treffe henne langt oftere nå, slik som for en ukes tid siden, da vi tok en helaften med dinner and a movie. Gleder meg til flere slike!
Mm, ostekake på Tullin´s!
Det var vel sommeren i veldig kort oppsummering. Men sånn blir det når man somler med jevne oppdateringer.. og jo, en ting til; som bursdagsgave til Halfdan (som bikker halveis-til-femti i oktober,) drar vi en langhelg til London 4.-7. september. Gleder meg!
