Lesesalen er mitt hjem

..og det er nesten ikke tull en gang. Er på lesesalen fra 08-20, drar hjem for å sove, og opp kl 6 neste dag. Jammen godt at denne unntakstilstanden er over om litt over en uke. 7 døgn, for å være ganske nøyaktig. 7 døgn, 22 timer og 32 minutter. Eller kanskje litt før. Kommer an på om jeg får ånden over meg og sitter i eksamenslokalet til det stenger, eller rusler en time eller to før stengetid. Det siste vil typisk ikke love så bra.

Stikkord som preger dagene: lesesalen=mitt andre hjem, grønn te med honning er en nødvendighet, alle begreper om tid og tidsbruk kan man bare kaste ut vinduet samtidig som man gremmer seg over de timelange kaffepausene man innvilget seg tidlig i semesteret, uante mengder sushi (hvorfor bruke dyrebar potensiell lesetid på matlaging??), ulike varianter av "felles skjebne er felles trøst"-resonnementer og fundering over livets kjiphet generelt, hissige og oppfarende mennesker på alle kanter med nervene på høykant. Julen virker årevis unna, og man snakker om "livet før og etter eksamen". Jeg tør trygt konstatere at eksamensavvikling på jus er noe helt for seg selv. Man får krefter man ikke helt visste man disponerte over. Jeg har begynt å drømme om eksamen hver natt (tre netter på rad hittil er vel ikke noe godt tegn) og hver gang drømmer jeg om noe jeg absolutt ikke kan ha eksamen i. Lover ikke godt. Jeg har imidlertid oppdaget midler for å holde den velkjente "eksamen-vondt-i-magen"-følelsen unna på: BARE spise sunn mat og masse frukt og vitaminer, og trene annenhver dag. Uten det hadde jeg ikke klart å lese så lenge hver dag som jeg MÅ nå. Det funker ti ganger bedre enn kaffe. Så kort fortalt består hverdagen min av lesing, trening, soving, spising. That´s it. Og det vil være det helt fram til torsdag 29. november kl. 17. Da kan man unne seg å se på TV igjen! Og ikke minst glede seg til jul. Tudelu!

En stille stund på Blindern

Selvfølgelig er det akkurat når man har minst tid til sånt at inspirasjonen til å oppdatere bloggen dukker opp. Det fenomenet der er merkelig. Leiligheten er aldri så nypusset, skittentøyhaugen er aldri mindre og rekken med unødvendige (men ikke desto mindre viktige!) gjøremål er aldri lengre - enn når man egentlig skal lese til eksamen.

Men jeg må tilstå at panikken ikke har grepet meg helt enda. Jeg føler meg mer forberedt enn i våres, og synes egentlig det er hyggelig å sitte på lesesalen om dagen, og endelig fordype seg i det man skal kunne. Det er faktisk ikke av det verste. Jeg kommer sikkert til å savne det når jeg blir ferdig, muligheten til å sitte og virkelig pløye seg ned i et emne man er interessert i. Det er utrolig mange lyspærer som våkner i løpet av studiet, og mange øyeblikk av fascinasjon og glede over faget man studerer.

Hmm..nå leste jeg forrige avsnitt. Dagen før eksamen kommer jeg nok ikke til å kjenne meg veldig igjen i det. Men det får bli stående.

Tenkte å legge ut noen bilder fra Kari Marthe og Nils Johans besøk for et par uker siden, nærmere bestemt 20.-24. oktober. Kari Marthe kom nedover på lørdag, vi fylte dagene fram til tirsdag med kino, scrabble, shopping og hjemmelaget pizza, og så kom Nils Johan med nattbussen natt til tirsdag. Planen var nemlig Muse-konsert tirsdag kveld i Spektrum. Det ble en storslagen affære, og jeg tror NJ kommer til å leve en stund på denne doble dosen han fikk med sitt yndlingsband (han var på konsert med dem i Trondheim lørdagen før..)

Det var veldig hyggelig, takk for besøket folkens!