Årets julegris

...sitter for ordens skyld på fanget til matmor, med en meget pen, rød og kortvarig sløyfe rundt halsen.

Trøndelag kaller

Før jeg vendte snuten hjem for juleferie, var ikke livet helt begivenhetsløst etter eksamen, selv om det kanskje kunne se slik ut. Jeg har jobbet en god del vakter i fengselet, handlet julegaver, kommet i treningsmodus og generelt ladet opp batteriene igjen etter en sjeldent stressende eksamenssesong. Med to i samme hus som har eksamen har man mange fordeler; så som gjensidig sympati og forståelse for slitte nerver, sene kollokvier og lange lesedager. Men hjemmehyggen må til en viss grad vike, og det var det deilig å kunne ta igjen etter at begge eksamener var vel levert.

Ennå har ikke julefreden senket seg teknisk sett, men for meg er det utrolig deilig å komme hjem på juleferie. Julen hjemme er spekket med gode barndomsminner og tradisjoner, og fyller meg alltid med en spesiell julestemning. Alle julegaver er handlet inn, jeg har en flytur fra Gardermoen til Værnes og et og et halvt koselig døgn på besøk hos Kari Marthe og Jørn i Trondheim bak meg(bilde av Lucifer iført rød silkesløyfe følger senere), og er nå parkert i sofaen hjemme i Soknedal, med et lager av bøker som skal leses, filmer som skal ses, turer som skal gås, juletrær som skal hogges og julebaking og julepynting som skal gjøres. Men det er ikke jobb, det er bare koselig. Det er tradisjoner, og tradisjoner er visst nordmenn svært opptatt av i jula. Jeg er iallfall en av dem. Dog blir en tradisjon brutt i år; nyttårsaften skal feires på hyttetur med Halfdan og hans familie i Vassfaret, langt fra folk og fe og raketter og fester. Det skal bli en god avveksling fra hektiske nyttårsfester, som ofte ender med antiklimaks når den siste champagnen er borte og rakettene har landet. Å feire nyttårsaften med hyttehygge, kanskje et stjerneskudd eller to og en praktfull stjernehimmel (hvis vi er heldige) høres forlokkende ut. Jeg gleder meg.

Gleder meg gjør jeg også over at katten (sjefen) på gården er hjemme igjen etter fem måneder ute på vift. Med tilsynelatende litt kortere kinnskjegg og en anelse mørkere pels går ryktene om at Iris har tatt inn på pensjon/make-over hos en ensom pensjonist, derav fraværet. Alternativt levd fett på mus ute i skogen. Men nå er hun tilbake, pratsom som alltid og er en ja-katt når det gjelder mat og kløing bak øret.