I jula lovte jeg en oval helg i februar, og som sagt så gjort. Etter en start på turen som takket være intensivt snøvær og innstilte tog satte både stressgen og blodpumpe på behørig prøve, var jeg på plass på NSB Komfort tøffende over snødekte vidder og Dovrefjell opp mot Trøndelag, godt hjulpet av Aftenposten, rykende varm kaffe, mac og podcast. En genial oppfinnelse. Vel fremme hersket drivende snøvær, ikke ulikt været jeg forlot. Dog noe mer velkjent for trøndere enn osloboere(?) - la oss være såpass ærlige. Når man er vokst opp med traktor og egen snøplog på gården, skal det litt til før man lar seg imponere(les:får panikk) av mengder snø. Men er glad for at jeg slipper å spa ut bil og lignende nedsnødde gjenstander til daglig.
Arnt, vår spreke nabo, fylte nylig 80 år og feiret dette med middag og kaffe i Soknatun lørdag. En veldig hyggelig dag. Søndag var dagen for å ta turen til Kari Marthe, Jørn og Emilie i Trondheim, og jeg og Siri kjørte innover for en visitt. Jeg klarte på godt gammelt klønete vis å pakke kamerabatteri, lader og kabel, men IKKE eget kamera til turen til Trøndelag. Da jeg kom tilbake, lå det forøvrig klart på skrivebordet hjemme, men fant altså aldri veien til kofferten. Så til Trondheimsturen måtte jeg låne mammas kamera, og venter nå en CD spekket med go´bilder fra besøket i Trondheim. Den som venter, får se! På lørdagskvelden koste vi oss med taco, og tante Guri fikk masse kose-tid med Emilie. Blir like forundet hver gang over hvor mye hun rekker å forandre seg mellom hver gang jeg ser henne. Satser på en påsketur hjem om ikke altfor lenge!
Titt tei!
"Uff, så mye fotografering det var nå da..!"
Og der tittet det frem et par smilehull!
Godt å sitte på tantes fang!
Og vel tilbake i Oslo, tok det bare tre dager på jobb før jeg merket en velkjent følelse i det ene øyet - vondt, mer og mer lyssky og rødt--> legevakta neste. Derfra sporenstreks til øyelege på Ullevål, hvor betennelse på hornhinnen ble beskjeden. Linsenekt i en måned - minst. Kjipt. Ikke at jeg er henvist til briller en stund, men kjipt å være hjemme fra jobb i går innestengt på et mørkt rom og bare radio som tidsfordriv. Heldigvis virket dråpene jeg fikk fort, så nå er smertene borte og langt på vei det røde også. Får høre hva som skjer på sjekken i morgen. Tusen takk til Pål som ble kalt ut som sjåfør på null varsel og kjørte oss fra sykehus til apotek og så hjem. Og til Halfdan, som fulgte trutt med hele veien fra legevakt til sykehus, og bestilte pizza til vi kom hjem.
