17.mai

Her på Østlandet nøt vi den kaldeste 17.mai som var målt på 50 år, et utall av paraplyer var utsikten fra Egertorget

 (og sannsynligvis fra slottet også, stakkars kongefamilien..men de sto iallfall under tak) når vi var nede i byen for å se litt på toget på formiddagen. Et lite glimt av hr. Jagland på balkongen utenfor Stortinget fikk vi også. 

 Jeg var dypt skuffet over alle de vakre bunadene som jeg hadde gledet meg til å beundre, men som var gjemt under diverse cèper, kåper, bunadsparaplyer(fy!) og andre skinn-/allværsjakker (bunadspolitiet måtte ha hatt sitt livs verste dag..). Jeg gledet meg derimot over å kunne iføre meg min egen bunad, noe jeg alltid synes er stas, og det måtte selvsagt foreviges(takk for all bistand med stryking og pussing mamma:)):Dagens obligatoriske is ble fortært i rasende og hutrende fart, tror jammen jeg fikk litt kuldeskader på tunga av den affæren. Men ingen is, ingen 17.mai! Da får man heller tåle steken(/kulden?). Når vi ble leie av sur vind og regn som intet superundertøy i verden under bunaden kunne stå imot lenger, trakk vi inn i Frokostkjelleren, hvor et glass champagne med jordbær ble behørig fortært. Det er jo tross alt en festdag! Deretter var det lunsj hjemme hos Tone og Pål, hvorav en nyydelig jordbærbløtkake står sterkt i minnet

 før det bar hjem til Nils Bays vei, hvor Kristian og Stine kokkelerte seg fram til et delikat spekeskinke-bord med eplekake og is til dessert.

Etter hvert dukket to venninner av Stine, Ida og Ingrid, opp, samt Jørgen, som endelig hadde funnet veien etter noen (?) forsinkelser.. Det ble en lystig kveld, og jammen hadde ikke solen dukket opp ut på ettermiddagen også

 Hurra for 17.mai!