Londontur 4.-7. september

Torsdag 4. september tok jeg med en lettpakket koffert på jobb. Klokken 16.49 hoppet jeg på toget på Kløfta, og var på Gardermoen ti minutter senere. Nå manglet bare Halfdan med flybussen, så var det klart for innsjekk, som stengte kl. 18.00. Sharp. Halfdan skulle være der 17.15. Ringte, flybussen var forsinka, tok t-banen til byen og prøvde å rekke et flytog. T-banen forsinka, flytoget forsinka. Enden på visa, og begynnelsen på vår avslappende weekend i London: Guri med puls på godt over 150 og innsjekking et par minutter før den stengte. Var matt av adrenalinrushet da vi endelig var på plass på flyet, og håpet at ikke dette var en illevarslende presedens for resten av turen. Men heldigvis ikke. Flyturen gikk fint, og vel fremme på Stanstead var det å finne en plass på toget inn til byen. Det tok 45 minutter, som passerte forbi etter at vi hadde blitt jaget ut av 1. klassevognen til en mer simpel vogn(med noe smalere midtgang og uten gratis The Times). Omsider var vi fremme på Liverpool Street station og kom oss ut i friluft hvor vi etter en kort diskusjon bestemte oss for at taxi til hotellet var mest hensiktsmessig første kvelden, siden området hotellet lå i, ikke figurerte på våre kart og derfor var noe vanskelig å lokalisere. Etter hvert fant vi en taxi-holdeplass og fikk skyss med en pratsom og hyggelig sjåfør som var lommekjent i byen, og vi kom fram til hotellet for en nokså rimelig penge. Hotel International 

er en del av Britannia-kjeden, og var mye penere enn jeg hadde sett for meg tatt i betraktning av at vi betalte 6-700 pr natt for dobbeltrom. Vi hadde et rom i 10. etasje, med vegg-til-vegg-teppe, TV, fint bad og god plass. Meget bra! Og ikke minst hadde hotellet trenings-og svømmefasiliteter, noe som var en forutsetning da vi bestilte. Den første kvelden på hotellet ble tilbrakt i hotellets bar-fasiliteter, med guiden og et blankt ark samt en Guinness og en Cider. 

When in Rome.. Det fremsto som viktig å ha en klar plan for hva vi ville få med oss, iom at vi hadde så knapp tid. Neste morgen kl 07 sto Halfdan opp for å trene. Jeg tenkte å sove litt lenger for en gangs skyld, men er man vant til å stå opp rundt 6 hver dag skal det mer til for å sove lenger enn å reise bort.. så jeg stiftet et nært bekjentskap med engelsk te og kjeks og Good morning, Britain og andre perler servert på BBC i nært slektskap med Frokost-TV i Norge.

Så var det duket for første intensive dag i London. Første post på programmet var Houses of Parliament og Big Ben (som forøvrig kun er navnet på selve klokken, for den som ikke visste det..) 

Vi kjøpte billetter til en omvisning der. Tighte sikkerhetstiltak og flørtende stewarder loset oss inn i selve bygget. Omvisningen var morsom, grundig og superb, med en fantastisk kunnskapsrik og morsom guide i cordfløyelsjakke. Anbefales på det sterkeste! Veldig morsomt å rusle gjennom House of Commons og House of Lords og se Dronningens omkledningsrom, som kun brukes den ene gangen i året hun åpner parlamentet og holder trontalen. Det var dessverre ikke tillatt å ta bilder derfra, men det var storslagent og en praktfull bygning, både innvendig og utvendig. En grundig og morsom innførin i britisk politikk og historie. Neste post var Westminster Abbey, som er berømt som det siste hvilestedet til Storbritannias monarker og der kroninger og andre store seremonier finner sted. Vakre eksempler på middelalderarkitektur og en imponerende samling av gravsteder og minnesmerker. Heller ikke her lov å ta bilder innenfra, men her er den fantastiske fronten i allefall: 

Andre ting på programmet fredagen var lunsj på en ekte engels pub med fish´n´chips, som besto av en enorm bit fritert torsk, med en slags sylteagurkdressing til fisken, med store chips, ketchup og kokte erter ved siden av(!). 

Det smakte faktisk slett ikke verst for sultne turister, selv om porsjonen ble litt for stor for meg og jeg fikk et stygt blikk av en ølglad dame 50+, som syntes det var uhørt å legge fiskeskinnet fra seg. Det gav hun klart uttrykk for en halvmeter fra der jeg satt, og regnet vel ikke med at slike turister skjønner engelsk. Jaja. Ellers vandret vi også forbi Utenriks- og finansdepartementet samt Downing Street 10, hvor statsministeren bor. Planen var å ta et turistbilde utenfor døra hans, men siden den var inngjerdet av 10 meter stålgjerder måtte vi slå fra oss det dessverre. Fredag var også dagen for å skue Trafalgar Square 

 med Lord Nelson høyt der oppe i regnskyene,

og det enorme National Gallery i bakgrunnen, som vi dessverre ikke fikk tid til å utforske denne gangen. Vi smakte også på britisk iskrem

, som fikk absolutt godkjent, og oppdaget en lunch-kjede som MÅ komme til Norge; Pret-a-Manger. Nydelige ferske salater og sandwicher til en billig penge. Perfekt start på dagen. En ekte engelsk "phone booth" måtte også testes:

Både isspising og telefonboksen befant seg i Leicester Square, som er et steinkast unna Trafalgar Square og har en bilfri plass/park hvor Charlie Chaplin holder et øye med de mange kinoene som omringer plassen hans.

 Vi var også en tur innom Piccadilly Circus

og passerte forbi Buckingham palace

og vandret gjennom Buckingham palace gardens 

langs Dianas memorial lane. 

Nysgjerrige (og grådige) ekorn 

og mange andre dyre-og fuglearter gjorde dette til en underholdende spasertur. Deilig med slike grønne lunger midt i byen. Utsikten fra London Eye (sponset av British Airways) var også helt fantastisk, man skuet hele London i alle himmelretninger. Pariserhjulet er 135 meter høyt, og på klare dager skal man visst kunne se 40 km i alle retninger. Riktig så heldige var ikke vi, men utsikten var fantastisk tross litt gråvær.

Om kvelden var det bare å køye klokka 22, med 10 timers trasking var begge rimelig slitne i bena. Tuben var fem minutter fra hotellet og tok ca 10 min til byen, men likevel må en beregne å slite ut apostlenes på tur i London. dag var vi begge oppe og trente en time (!) før vi freshe og spreke(!) dro ned til byen. Dagens plan var Tower of London, Tate museum of modern art, British Museum og Oxford Street. Tower of London tok et par timer, men det var det verdt.

Også her en fantastisk guide(Beefeater), morsom og kunnskapsrik guidet han oss gjennom Towers uhyggelige historiske høydepunkter. 

Traitor´s gate, hvor uheldige sjeler i gamle dager kom sjøveien for å settes i Tower.

Etter runden var det bare å rusle rundt litt på egen hånd, og kronjuvelene var selvfølgelig et høydepunkt, spesielt flott var Imperial State Crown, med mer enn 2800 diamanter, 273 perler og mange andre juveler. Flere av verdens største diamanter befinner seg blant kronjuvelene. Glitrende og fjetrende å skue. 

Foran Tower Bridge

                                            På Tower Bridge

En kjapp (1 time) innom  British Museum gav mersmak, der trengs flere dager for å utforske alt som er å se. Men vi fikk med oss bl.a. den berømte Rosetta-steinen:

Så var det en svært kjapp tur innom Tate, hvor vi kom inn døra, konstaterte at vi ikke fikk tid til å utforske det, og snudde med retning Oxford street. På veien fikk vi med oss et ekte market, veldig mange lukter og smaker man ikke ser i Norge. Starbucks fikk også et besøk i løpet av helga, nydelig kaffe!! Vi passerte St. Paul´s Cathedral, som vi dessverre ikke fikk tid til å titte inn i

 

Helt på tampen ble det tid til et par timers shopping, før vi tok kvelden etter en bedre middag på en liten koselig italiensk restaurant nær Piccadilly. Neste dag hadde vi igjen beregnet god tid til 10-flyet, men endte nå også med å akkurat rekke det. Tubestasjonen vi skulle ta t-banen fra, var stengt pga vedlikehold, vi måtte gå et lite stykke til neste og bytte på andre steder enn planlagt, og når vi kom til Liverpool Street station, hvor flytoget skulle gå fra var det også innstilt til fordel for en buss som vi i begynnelsen hadde våre tvil om faktisk visste veien ut av London. Men omsider kom vi oss ut til flyplassen, og rakk en liten frokost på Pret-a-manger med en nyydelig sjoko-pistasje-karamell-nøttebar til dessert. Mmm.. Og så var vi på flyet hjem igjen, hvor en liten svipp innom tax-free avsluttet helga. En utrolig fin helg og jeg tar definitivt turen tilbake! London er stor, sjarmerende, har terror-noia (finnes ikke søppelbøtter i sentrum), mangfoldig, vakker, stygg, høflig og fascinerende. Jeg tenker julehandel i desember.

Sommeren 2008

Nå er det en uke siden jeg for første gang kjente det trykket fra innsiden av skallen. Så sitter man og svetter i sofaen under dyna, med x antall episoder av Presidenten, en tørkerull (for å mer effektivt ta unna alt det ekle som på uforklarlig vis uopphørlig renner ut av nesa), mobilen, tv- og dvd-fjernkontroll ved siden av seg. For første gang siden jeg startet i den nye jobben, måtte jeg kaste inn håndkleet da jeg forrige søndag kveld konstaterte at hodet føltes som en trykkoker, nesen levde sitt eget liv, jf. over, og stemmen min høres ut som om jeg standhaftig har holdt meg til en whisky-diett i minst en uke. 

Egentlig har jeg prinsipielt ingen problemer med å være syk eller redusert, og gidder ikke bruke tid og krefter på å klage på det, med mindre jeg skulle være så satt tilbake at jeg trenger hjelp til basale ting. Å være kraftig forkjølet er et av livets små onder som man må leve gjennom fra tid til annen, og å klage over det er unødvendig, irrasjonelt og tar krefter fra det man bør bruke dem på, nemlig å bli frisk.

Det som imidlertid slår meg som det kjedeligste ved å være syk, er nettopp det; det er kjedelig. Man er henvist til sofaen/TV`en, DVD-spilleren, bøker, snørrkluter og glass med vann. Man føler seg svak og ubrukelig, og vakler dersom man må stå opp for å gå på do. Man får ikke gjort noe fornuftig! Og jeg skjønner at det virker en smule selvmotsigende i forhold til forrige avsnitt, men det bare er sånn. Den praktiske siden av meg tenker at nå har jeg en hel dag som ikke må brukes på jobb/trening/andre fornuftige ting, så jeg må få gjort noe av det andre som ligger på vent. Broderiet, lesing, hente pakke på postkontoret, sånne små ting som må gjøres, men som jeg aldri ”har tid til”. Og nå har jeg tid, men jeg kan ikke. Kroppen VIL bare ligge i sofaen og samle krefter til jobben, som jeg sannsynligvis må tilbake til i morgen, hvis det i det hele tatt skal være mulig å ta igjen det tapte før helgen kommer. Men det er kanskje greit at vi er skapt sånn; er vi syke, må vi bare være det. Og vente på å bli friske igjen. Selv om det er gørr kjedelig. Og inneholder mange andre versjoner av gørr.

Så da kan jeg gjøre slike ting som ikke krever mye krefter, som for eksempel å oppdatere bloggen. Flere små hint har funnet veien til mitt øre om at det er på tide. Det kan jeg for så vidt være enig i, da jeg tittet på den ista og så at den siste bloggen hovedsaklig handlet om det dårlige været på 17.mai. Så da kan jeg jo her prøve å oppsummere sommeren 2008.

Som de fleste sikkert har fått med seg, har ikke jeg hatt sommerferie i den forstand at jeg har hatt flere uker fri i strekk til å nyte sommeren. Nei, jeg har prøvd å få skvist inn mest mulig i de helgene jeg har hatt til disposisjon, og synes at jeg har lykkes ganske ok. Dette har blant annet inkludert to turer til Faratangen, en tidlig på sommeren og en ganske sent. Den siste inkluderte strålende sommervær, 30+ grader og båttur i fjorden. Nydelig. Og jeg klarte å jukse til meg litt etterlengtet tan.

For å redde TV-signalene som brakte fotball-EM, måtte det litt jobbing til..

Nydelig sommerutsikt mot Kråkerøy

Vikerkilen 

Puslespillet som dessverre ikke ble ferdig..

25. juni fikk jeg mitt vitnemål som ferdigutdannet Master i rettsvitenskap, med en A på masteroppgaven som en fin avslutning. Mamma og pappa kom nedover på en lynvisitt den 24. juni, og dro igjen den 26. Men det ble svært effektive 48 timer. På formiddagen på onsdagen fikk de en grundig omvisning på UF, noe jeg tror roet en urolig mors hjerte med tanke på at yngstedatteren har en noe ukonvensjonell arbeidsplass. Det var moro for meg også, og jeg ble litt mer kjent med mine ferske arbeidsomgivelser.

Middag og Oslos største porsjon av jordbær og kaffe på Kaffistova

På vei inn til en svært grundig omvisning på jobben

Seremonien var veldig fin og høytidelig som seg hør og bør, innledet av Corpsus Juris, med taler og musikalske innslag og til slutt utdeling av vitnemålet. 

På Universitetsplassen før seremonien

Etterpå var det selvfølgelig obligatorisk posering med vitnemålet i hånda. 

Fersk kandidat med foreldre

Etter at det hele var over, var det duket for middag hjemme hos Tone og Pål på Tåsen. Flere var spente, ettersom de ikke hadde møtt mamma og pappa tidligere. Men det gikk fint, middagen var nydelig og vi hadde en koselig kveld. Takk for besøket!

 

Neste store begivenhet startet 8.juli, da mamma ringte meg på jobben med beskjed om at Kari Marthe hadde blitt rushet inn til sykehuset på natta, og fødselen var i gang! Stor ståhei, og jeg hastebestemte at langhelga som lå foran meg ble prioritert til trøndelagsbesøk fremfor hyttebesøk. Så jeg tok nattbussen natt til fredag, og fikk dratt inn til sykehuset og besøke mitt ferske tantebarn på lørdagen sammen med Nils Johan. Det var en helt spesiell opplevelse. Lille Emilie, 2345 g, og ikke halvmeteren stor (fotsålen var like liten som lillefingeren min) sjarmerte alle rett i senk. Selv om hun hadde det litt travelt med å komme til verden, seks uker for å være nøyaktig, var hun like perfekt som ethvert annet barn som kommer til verden. Selvfølgelig. Tante og onkel måtte lete litt for å finne små nok klær i gave, men fant til slutt noe som var den lille verdig. Det skal nevnes at hun etter tre-fire uker fikk dra hjem, alt går fint og hun var nylig på seksukerskontroll på sin egen opprinnelige termindato(!). Med glupsk appetitt og godt sovehjerte lover dette bra for de ferske foreldrene. Jeg gleder meg til neste gang jeg kan komme på besøk, det er iallfall sikkert. Og det var ikke bare på menneskefronten det spratt ut nye verdensborgere - Iris, vår 13 år gamle huskatt som alle antok var steril, beviste det motsatte for 2. gang på tre måneder, og produserte to små lodne nøster. For ordens skyld, hun er nå tilbake på p-pillene.

 

Mons, den ene halvparten av Iris´ forrige babyboom.

Nybakt mamma beundrer gaven fra tante og onkel

Nybakt pappa beundrer den ferske verdensborgeren

Tid for matings! 

Neste post på programmet var tur til Høvringen fjellstue helga 18.-20. juli, som en feiring av Hildbjørgs 50-årsdag. Været (og kneet mitt) var ikke helt på vår side, men fikk da til en fin dagstur i nydelige omgivelser. Bursdagskake og middag på høyfjellshotellet på lørdagskvelden var høydepunkter for feiringen.

Hytta vi bodde på, kjempefin og koselig.

Bursdagskake

Nistepakkespising på Smuksjøseter

Middag på høyfjellshotellet lørdag kveld

Av andre ting verdt å nevnes fra sommeren kan nevnes Øya-festivalen, hvor jeg i år som i fjor stilte i billettbua sammen med flere kjente, always a pleasure. Og jeg og Hanna fikk med oss et par gode konserter, blant annet N.E.R.D., som var et av høydepunktene.

 

Hanna klar for dyst i billettbua på Youngstorget

Meg og Hanna på N.E.R.D. - konsert

Og så har Siri flyttet sørover, nærmere bestemt til Kongsberg, for å studere optikk. Jeg er sjeleglad over å ha henne så mye nærmere, men det blir rart når jeg nå drar hjem i helgene at hun ikke er der lenger. Men på den lyse siden kommer jeg nok til å treffe henne langt oftere nå, slik som for en ukes tid siden, da vi tok en helaften med dinner and a movie. Gleder meg til flere slike!

Mm, ostekake på Tullin´s!

Det var vel sommeren i veldig kort oppsummering. Men sånn blir det når man somler med jevne oppdateringer.. og jo, en ting til; som bursdagsgave til Halfdan (som bikker halveis-til-femti i oktober,) drar vi en langhelg til London 4.-7. september. Gleder meg!