Sol ute, sol inne?

Ja, jeg vet at dette innlegget representerer en noe i overkant overoppfyllelse av mitt løfte om hyppigere blogg-innlegg. Men det får så være. Noe må ut. Antall sjekket Lånekassens nettsider hittil i dag for å se om de har behandlet brevet mitt: 2. Forventet antall ganger: 10. Minst. I dag er det 18. september, jeg sendte brevet 15.august, de mottok det 21. Jeg er så lei av å gå og vente på et svar de kan komme til på fem minutter. Frustrerende.

Dagene er lange på lesesalen, med lesing, oppgaver og kollokvier. I kveld skal jeg og Halfdan prøve ut en av de fantastiske kokebøkene vi kjøpte på lagersalg hos Bokklubben; Halfdan skal lage kylling med mango-og-karri-saus og ris og sukkererter. Jeg skal lage en helt ukomplisert gulrotkake. Imens har jeg flyttet lesesalen inn på senga i dag, kneet nekter å oppføre seg som det skal og forlanger å få ligge helt stille og helst på en pute. Har ikke så mye å stille opp med der. Men får jo lest litt likevel da. Så snart jeg har øst ut mine bekymringer utover denne bloggen. Sånn. Nå føles det bedre.

Høstsøndag..

..som attpåtil er grå og regnfull, ber jo om å brukes til inneaktiviteter. Leiligheten er således skinnende ren og bøker og tepper er tatt fram. I går var jeg og Halfdan på lagersalg hos Bokklubben i Nydalen. Resultat: 20 bøker + 2 dvd'er til den nette sum av 600,-. Så nå skal jeg ikke klage på lite lesestoff framover. Vår medsamboer Kristian fyller 24 år i dag (HURRA!:)), derfor overlater vi leiligheten til ham og Stine i kveld. Sistnevnte har stått på kjøkkenet i hele dag og laget rullekake, sjokoladekake, sjokoladecookies og sjokolademuffins. Som Kristian fornøyd uttrykte det; "litt av et husmoremne altså!" Og i kveld kommer foreldre, søsken og svigersøsken og besteforeldre for å feire begivenheten. Mens vi drar bort til Tone og Pål på middag. Vi var innom dem i går på vei tilbake fra bok-kuppet vårt, og fikk med en halv bøtte modne og utrolig søte plommer fra hagen. Tusen takk! Kaisa viser seg som en liten plommeglad tyv om dagen, og jakter på dem som henger nederst, som så går ned med stor appetitt. Hun er det eneste dyret jeg vet om utenom Iris som spiser stort sett det meste.

Jeg vet jeg har forsømt denne bloggen litt de siste månedene, men har funnet ut at jeg må ta hensyn til familiemedlemmer som ikke er inne på Facebook, så jeg skal prøve å bli flinkere framover til å skrive noen ord her om hva som skjer. Kort oppdatering nå; kneet er litt bedre, jeg har jobbet ganske mye i fengselet i påvente av Lånekassas saksbehandling, jeg trener pilates en gang i uka, har jobbet som valgfunksjonær, frivillig på Øyafestivalen og Justivalen og har kommet godt i gang med skoleåret. Til alles store glede har vi nå stablet på beina et kollokvie, som ser ut til å fungere bra.

That's all for now!