Hjemmeeksamen er vel levert, og ut fra samtaler med mine lidelsesfeller, som i likhet med meg har tilbragt de siste to uker dypt begravet i bøker og forsøkt å vri hjernen for 8000 fornuftige ord å si om berettigede forventninger i formuesretten, har jeg ikke bommet fullstendig på mine resonnementer. Men man vet aldri.
Etter å ha tilbragt det første døgnet etter levering i en slags transe som stort sett kan beskrives som en serie "kan-ikke-tro-at-jeg-er-ferdig"-resonnementer, med en kropp av bly (alternativt noe annet tungt) og etterdønninger av eksamensfesten, har jeg våknet litt igjen. Ser man det, det eksisterer liv utenfor lesesalen. Oi, det er snart jul. Julesanger har svirret i bakgrunnen i flere uker. Man har ikke kjøpt julegaver, ei heller tenkt så fryktelig mye på det. Bare hjemmeeksamen ble overstått, hadde man da god tid til sånt. Vel, nå er tiden her. Og den gjør ikke stort ut av seg. Faktisk virker dagene fram til jeg setter meg på bussen nordover og har ferie, forsvinnende korte. Men nå har jeg iallfall kommet igang litt. Dette er for min egen ordens skyld: jeg har skrevet en liste over ting som må gjøres. Jeg har skrevet en liste over steder som snart må få vite at de ikke lenger skal sende posten til Bjølsen studentby. Jeg har kjøpt straffeprosessboka. Jeg har begynt å lese. Jeg har skrevet et indignert brev til Lånekassa. Jeg har satt en deadline for Fangehåndboka. Jeg har vært på årets (og mitt nest siste) gruppemøte på Juss-Buss - ever. I morgen er det julegrøt. Og vips - der var semesteret over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar