Jobbehelg er alltid morro..

Men skal ikke snakke om jobbing, der skjer det lite nytt for hver helg jeg er der. Denne gangen var et hederlig unntak siden sjefen hadde moret seg med litt ommøblering siden sist jeg var der. Dette skapte lettere forvirring til å begynne med, men man kan jo som kjent venne seg til alt - som det heter.

Uansett, forrige helg (vet, har vært slapp på skriving denne uka..) var jeg på kino og så King Kong som jeg har lest mye bra om, hørt mye bra om, og hørt noe mindre bra om. Det siste fra venner som var litt skuffet etter å ha skrudd forventningene kanskje litt vel høyt opp. Javel, tenkte jeg, så skal ikke jeg gjøre det samme. Så da jeg satte meg i kinosetet, hadde jeg ikke forventninger om annet enn noen timers grei tidtrøyte, bare sånn for å være helt sikker. Så feil kan man ta. King Kong tror jeg nesten må sies å være blant mine topp fem filmer - iallfall hittil i år... Den var fantastisk bra. Jeg gråt til og med en skvett på slutten, så rørende bra var den. Alle som ikke har sett, go see sier jeg bare! Peter Jackson svikter ikke.. selv om de larvene inne i jungelen til tider var verre enn de svære dinosaurene å se på, brr..nesten litt for mye av det gode og ikke heelt etter boka riktignok, men slikt tilgis!Slenger på et bilde fra den o vakre scenen på toppen av Empire State Building..

Immobil * 2

Okeey, så var jeg litt for snar med å friskmelde meg. Jeg hadde til og med sagt ja til å jobbe i kveld for en på jobben som har blitt dumpa (alle vet hvor lite man føler for jobbing da) og i morgen kveld for en annen som skal ha tentamen på mandag. Sa ja til begge og følte meg veldig fornøyd. Så skulle mitt fe vaske klær i dag, og med bagen over armen og nysnø på hardtråkket snø, sklir jeg. Og lander på...riktig, høyre fot. ÆVVEE!! Så da kan man glemme å gå ordentlig på et par dager igjen, man skal ikke ta noe på forskudd her i livet.. Så etter en time med litt føling og testing, måtte jeg bare innse at det ble nok en inne-helg med ligge-på-senga-med-foten-på-x antall puter-og-is og ringte til sjefen og avlyste mitt glødende jobb-engasjement for helga. Tro meg, hadde jeg kunnet, hadde jeg dratt, men jeg skjønner at ei helg med 15 timer stående, gående og løpende rundt på en kiosk ikke er akkurat det optimale for en nyvridd ankel. Enda en gang takker jeg høyere makter for OL - selv om ikke Norge gjør det så stort akkurat, er det iallfall noe annet å se på enn Bonanza..

Immobil.com

Aldri mer skal jeg ergre meg over trege folk foran meg i trapper, på fortauet eller på gangfeltet. Aldri mer sukke over de som ikke kan ta hensyn til folk som faktisk er litt bissi og har det travelt og skal fram her i verden! I to dager som midlertidig haltende har jeg vært den personen som sinker deg på vei til jobb, i butikken og i trappa. Og saken blir ikke hakket bedre av at det er fullstendig selvforskyldt, dog jeg mener fortsatt hardnakket at høye hæler hadde et sterkt ord med i laget da jeg tråkka over lørdag kveld og tilbragte tre timer på legevakta på søndag med en forstuet ankel. Ikke noe alvorlig, men nok til at jeg vet litt mer om det å være en fartsdump i veien.. Men jeg skal ikke klage, etter noen dager er jeg snart tilbake til mitt gamle, ikke-haltende jeg - heldigvis!

det snør, det snør.. og det kan fint stoppe nå..

Ok, tar tilbake alle mishagsytringer om at det er lite snø i Oslo. I natt kom det 20 cm. 20 cm!! Så da jeg, våken(!) og fornøyd sto og ventet på bussen og var meeget tilfreds med tanken på at jeg endelig skulle komme meg litt tidlig på jobb (les:klokka ni) observerer jeg at rundt meg står det 20 andre og gjør det samme. Så blir det 25. Bussen er 20 min forsinka og jeg slår den gode gammeldagse floka. Og så kommer bussen, fylt til randen med folk. Hurra! Vurderte et lite sekund å ta neste, men den ville sikkert også være like forsinka og da ville plutselig ferden til Nationaltheateret ta litt vel lang tid. Slik det var nå, fikk jeg tildelt en ståplass og befant meg stående på en smekk full buss hvor alt som heter intimsoner forlengst var ignorert, sammen med en hurv andre folk som alle ble for sene på jobb i dag.. og sånn for å gni det ekstra inn tok alle som ikke gadd å spa ut bilen, bussen til jobben. Jeg kom trampende inn døra på Juss-Buss kvart over ni. Da var det tre kvarter siden bussen hadde sneglet seg fra Bjølsen (må nevnes at turen vanligvis tar rundt 20 min), og når man må trampe seg gjennom ubrøytede fortau for å komme noe sted, kan man trygt si at morgentrimmen var sikret for min del.

Vel vel, nok syting. Nå er det iallfall snø nok til alle! Og kanskje den klarer å holde seg hvit i allfall et par dager til. Den utgjorde et stort spenningsmoment da vi skulle kjøre Bussen til Kongsvinger fengsel, hvor vi hadde saksmottak i dag. Den siste biten opp til fengselet er LITT bratt, og vi tenkte med gru på hvordan det ville bli dersom snøforholdene var som i Oslo. Men Bussen klarte brasene, og vi ble "bare" en halv time forsinka, noe som i hovedsak skyldtes at Bussen var nokså nedsnødd da vi skulle kjøre og hadde litt sånn akkurat med tid og måtte spa den ut. Men men. Verden kan ikke gå bare på skinner. Og man kan jo ha mye moro med snø - lage engler i snøen for eksempel.. slik jeg, Jea og Vigdis gjorde på en hyttetur en stund tilbake. Så snøen er da godt for noe. Være litt barnslig innimellom for eksempel.

Snøhvit hilsen fra meg

tanker på en søndag

For det første vil jeg bare ha sagt at det føles litt surrealistisk å sitte inne på en søndag og ha null planer. Litt surrealistisk fordi det skjer rimelig sjelden og litt kjedelig. Så da er det bra at man er flink til å lage lister over ting som skal gjøres, som for eksempel sunne og praktiske ting som å trene, vaske kjøkkengulvet fordi det er min tur,sette bilder inn i fotoalbum før de støver bort og så videre. Men hva så når disse tingene er gjort? Og "alle" er bortreist i helga? Et av livets uløste mysterier. Men man er da velsignet med internett hjemme og kan i det minste øse sine frustrasjoner utover enhver nysgjerrig nese som stikkes innom bloggen. Vafler, det er en fin ting! Fikk vaffeljern til jul i hm..forfjor, det må brukes litt flittigere føler jeg. Og så fant jeg en fin liten pakke med vaffel-mix i skapet i går. Ypperlig kombinert med mammas hjemmelagde jordbærsyltetøy som bare slår ALT ANNET som våger å kalle seg syltetøy! Og så skal jeg tine opp et par klenninger som mamma også lurte med i kofferten sist jeg var hjemme. Mormora til Siri lager verdens beste. Punktum.

en lille observasjon

Jaja, da er det gjort..jeg har prøvd å motstå dette så lenge som det overhodet lar seg gjøre, men nå har jeg åpenbart bukket under for presset til å lage en blogg folkens.. jeg kan ikke for det, jeg ble dratt med i dragsuget, hjelpeløs som en liten baby som triller i vogna mot stupet. Så slik ble det og slik er det, men nå skal jammen maigullets lille verden bli en eksellent liten blogg også!

Hva gjør man ikke for å live opp en døll søndag hjemme på hybelen...